Det kommer an på øyet som ser

Synet ditt utvikler seg gjennom hele livet. Øyet er kroppens fineste instrument, et komplekst sanseorgan det er viktig å ta godt vare på.

Det er viktig å sjekke øynene regelmessig, ikke bare for å kontrollere om man er blitt mer langsynt eller nærsynt, men også for å ta temperaturen på hele øyets sunnhetstilstand.

Hvordan fungerer øynene?

Øyet er det organet i kroppen som gjør det mulig for oss å oppfatte bilder. Synsinntrykk passerer gjennom hornhinnen (den klare, ytre hinnen som dekker øyet), gjennom pupillen, linsen, glasslegemet, og oppfattes til slutt som et klart bilde i netthinnen.

Ulike tilstander kan prege opplevelsen din av eget syn. Her er noen vanlige:

Nærsynt

Nærsynte ser gjerne godt på nært hold, men får problemer på lengre avstand. Nærsynthet, eller myopi som det heter på fagspråket, korrigeres med minusstyrker.

Mange nærsynte blir oppdaget i skolesammenheng ved at de ikke ser hva som står på tavla. Nærsynte begynner ofte å myse for å klare å se bedre. Resultatet blir ofte hyppig hodepine og muskelplager i nakke og skuldre.

Nærsynthet er svært vanlig. I Norge anslår man at mellom 35 – 50 prosent av befolkningen er nærsynte.

Forekomsten er forholdsvis lav blant småbarn, øker sterkt i skolealderen og øker ytterligere blant unge voksne i alderen 17-25 år. Synet stabiliserer seg i 30-40 årsalderen. Etter 50 årsalderen synker forekomsten noe.

Langsynt

Langsynte ser godt på lange avstander, men må bruke musklene og øyets fokuseringssystem ekstra mye for å se godt på korte avstander. I ung alder merkes dette knapt, men mange vil få problemer med å se klart på kloss hold, etter hvert som de blir eldre.

Langsynthet, korrekt kalt hyperopi, korrigeres med plusstyrker, eks. +3,0 D. Det er færre tilfeller av langsynthet enn av nærsynthet. I Norge er cirka 13 prosent av personer i alderen 20-25 år langsynte, og cirka 17 prosent i alderen 40-45 år er langsynte.

Alderslangsynt

Det skjer noe med øynene våre etterhvert som vi blir eldre. Endringen kalles presbyopi og betyr at elastisiteten i linsen avtar, og at mange som konsekvens gradvis mister evnen til å fokusere på nært hold.

Ved 45 års alder er denne evnen til å fokusere på nært hold ofte så anstrengende at det er nødvendig å avlaste med briller. De første tegnene er ofte at du blir fortere trett ved lesing.

Nesten 50 prosent av alle nordmenn er alderslangsynte, og ville hatt god hjelp av progressive brilleglass.

Et progressivt brilleglass har én styrke for å se klart på avstand og én styrke for å se klart på nært hold, alt i samme glasset. Overgangene er graderte og sonene er ikke fysisk synlige i brilleglasset. De aller fleste brukere av progressive briller opplever dette som en god løsning.

Skjeve hornhinner

Skjeve hornhinner er den tredje vanligste synsforstyrrelsen etter nærsynthet og langsynthet, og kjennetegnes gjerne ved uklart syn og opplevelsen av at rette linjer ser skeive eller bøyde ut.

Har du eller barnet ditt mye vondt i hodet eller trøtte øyne, kan det være smart å sjekke om det skyldes skjeve hornhinner.

Skjeve hornhinner kalles astigmatisme på fagspråket, og skyldes at hornhinnen er mer oval og asymmetrisk i formen, sammenlignet med det som ikke har skjeve hornhinner.

Den asymmetriske formen gjør at lyset fokuseres på punkter foran og/eller bak netthinnen i stedet for på selve netthinnen, noe som gjør at synsinntrykket blir uskarpt eller forvrengt.

Skjeve hornhinner er en svært vanlig tilstand og den kan forekomme sammen med enten nærsynthet og langsynthet. Uklart eller forstyrret syn forårsaket av skjeve hornhinner kan bedres ved hjelp av brilleglass eller toriske kontaktlinser.